Bidragsyter: Jonathan
Mørket
Han er raus,
Han er tålmodigheten
og tålmodigheten
er taus,
Han er smerten som får mitt sinn til å sveve,
Han er mørket
som tapper deg for viljen
til å leve,
Han følger meg som min egen skygge,
drukner meg i gammelt blod
fra arr som må skjules
fordi de er stygge,
lyset ebber ut og forsvinner,
jeg har vunnet mangt et slag,
men dette
er det ikke jeg som vinner,
det er for sent å tale for døve ører,
ingen kan høre deg
når du har vandret inn i Mørket
og Han har lukket sine dører. Les videre