Ny runde

Bidragsyter: Nerve

Så var det ny runde igjen. Har aldri mistet kontrollen så grundig før. Aldri vært så mange ganger på legevakten på så kort tid, aldri sydd så mange sting. Føler meg bedre nå, har snakket lenge med den ene pleieren på dps etter jeg kom tilbake. Snakket lenge med legen på legevakta. Har fått sagt mye, har sagt at jeg må begynne å ta meg sammen, for jeg kan ikke leve sånn som dette stort lengre.

Legen på legevakta var utrolig snål, men jeg likte han kjempegodt. Jeg ble tatt ut av den vanlige legevaktkøen denne gangen fordi jeg jo allerede er innlagt på sykehuset, bare på psykiatrisk. Det var utrolig deilig å slippe det venterommet. Legen var utrolig frampå og spurte meg masse nyttige spørsmål. Han må være den mest positive og fantastiske legen jeg har møtt på så langt.

Reklame

Skuffa, sint og redd

Bidragsyter: Nerve

Jeg hadde avtalt at jeg ikke skulle på permisjon i helga, fordi jeg følte meg dårlig. Var jo på  legevakta på torsdag.

Men da jeg kom fra praksisen i går ettermiddag møtte jeg en av mine primærkontakter. Jeg sa at jeg hadde avtalt med en annen ansatt at jeg ikke skulle hjem. Svaret hennes var “Men vi hadde jo en avtale på at du skulle hjem…” Faen, nå blir det bråk tenkte jeg. Og det hadde jeg faen meg rett i. Videre sa hun ” Vi driver ikke med samtaler og behandling her på ettermiddagen og kvelden, så jeg forstår ikke helt hvorfor du har fått opphold her…” Tårene mine presset på, hva faen er det de mener? Svaret mitt ble “Så det er bare bortkastet at jeg er her, dere kan ikke hjelpe meg?” Hun svarte ja på det. Da svartna det for meg.

Å mestre selvskadingstrangen

Bidragsyter: Nerve

Livet mitt har vært preget av selvskading siden jeg var i begynnelsen av tenårene. Det har vært en periode på 1 og et halvt år hvor jeg ikke skadet meg, og jeg vet at det er mulig å slutte helt. Nå har jeg vært inne i en periode med mye selvskading, men har bestemt meg for at nå skal jeg slutte. Jeg har derfor laget en liste over forskjellige strategier man kan bruke for å mestre selvskadingstankene. Noen av tipsene er fra mitt eget hode, andre er tips fra andre og noe har jeg funnet på det store internettet. Dette er like mye for meg selv som for alle andre der ute.

Emosjonell selvskading

Bidragsyter: Nerve

Emosjonell selvskading er et begrep jeg selv har kommet opp med. Har prøvd å søke på det på internett, men det nærmeste jeg kommer er begrepet ikke-direkte selvskading. Det vil si risikoatferd.

“Ikke-direkte selvskading viser til et vidt spekter av kroppspraksiser som er destruktive for liv og helse, som røyking, spiseforstyrrelser, rusmisbruk, risikoatferd og ødeleggende relasjoner.” (B Sommerfeldt   F Skårderud)

Jeg har kun i det siste innsett at jeg har drevet med en god del emosjonell selvskading. Det vil si at jeg har satt meg selv i visse situasjoner som har vært enten risikofylte eller svært emosjonelt belastende. Har prøvd å lese meg litt opp på det, men det finnes ikke så mye litteratur på området. Så hva mener jeg med mitt selvlanserte begrep? Jeg vil prøve å beskrive det med noen alt for virkelige eksempel fra mitt eget liv.

Eksempel 1

Jeg drikker meg full, alt for full. Så full at jeg ikke klarer å stå på beina, jeg må støtte meg. Det er en fremmed mann som snakker til meg på engelsk. Han vil bli med meg hjem. Jeg har allerede fått advarsel fra dørvakta og blitt nektet mer drikke i baren, så jeg tenker ikke noe mer over det. Kan ikke se ordentlig hvordan han ser ut, alt er bare tåke i synet mitt. På vei ut møter vi noen venner av meg, og jeg snubler, ler og blunker til dem. Han holder rundt armen min sånn at jeg klarer å stå. Når vi kommer i en mørk bakgate vil han at vi skal gjøre det der. Jeg ler og sier “Er du gal! Det går folk forbi her hele tiden.” Han åpner buksa si og prøver å dra meg nedover med makt. Jeg rister han av meg, snubler og ler. Ingen varsellampe går av i hodet mitt, eller gjør det det? “Bli med hjem til meg, så ordner det seg” snøvler jeg på engelsk.

Kniven

Bidragsyter: You never knew me

Jeg hater familien som har gitt meg 3 kniver de siste årene.
Jeg hater at ingen syns det er rart at det ligger en kniv under sengen min.
Jeg hater at jeg kan slipe kniven min, så den alltid er skarp.
Jeg hater at jeg ikke klarer å holde meg unna.
Jeg hater at jeg hater alt og alle fordi alt er egentlig min skyld.
Jeg hater den lille skarpe speider kniven min.
Jeg hater kuttene.
Jeg jeg hater meg selv fordi at jeg ikke klarer å holde meg unna.

Ny utvei – i stedet for selvskading

Bidragsyter Jenta som trodde hun var gutt

Tidligere har jeg skrevet om det å skade seg selv, og at alle har forskjellige grunner og forskjellige «overlevelsesteknikker», nå vil jeg lære dere en ny teknikk som har hjulpet meg til mindre selvskading. Jeg har kallt det for Ny utvei, fordi man gir seg selv en mulighet til å velge noe annet, prøve noe annet, og erfare noe annet.

Dette gjør du:

1.

Klipp opp passende kort, alt ettersom hvor stor du vil ha dem. Gjerne bruk fint papir, eller fargepapir – noe som du syns er fint. Gi dem navn – Jeg har kalt dem for Ny utvei.

De løp etter en fire år gammel jente

Bidragsyter: Victoria

Noen barn opplever så mye vondt at livet aldri riktig faller på plass, for enkelte verken helt eller delvis. For noen barn fungerer oppveksten som en serie av så alvorlige overgrep at hjelpeapparatet ikke tror dem når de forteller om det de har opplevd. Hjelpeapparatet mangler en forståelse for hvilken uhyrlig ondskap enkelte foreldre utsetter barna sine for. Ikke alle familier egner seg for familie – og nettverksterapi.

Dette er en historie om en venninne.

Bobler og blod

Bidragsyter: Frau L

 Det er altfor mange som driver med det, har jeg skjønt i ettertid, men jeg ikke visste hva det var da jeg først begynte. jeg skjønte ikke hva jeg gjorde, jeg bare syns det var deilig å kjenne på noe fysisk noe, det var deilig å bøye håndleddene slik at sårene rynket seg, og kjenne at det gjorde vondt, at jeg var tilstede i huden min, i virkeligheten, ikke innvendig. for innvendig var bare kaos. innvendig var ingenting.
jeg husker jeg hørte på Leonard Cohen, jeg satt i en gammel stol rett ved anlegget, med te og sigaretter, og holdt jeg gloa helt helt inntil huden på handleddet. det var ubegripelig vondt. kanskje jeg hadde sett det på en film, jeg får den følelsen nå når jeg tenker etter, at jeg hadde sett en film hvor noen gjorde det, de hold gloa så nærme at det begynte å boble. det fikk jeg ikke til, da må man nok holde ganske så lenge. jeg klarte ikke så lenge om gangen, men man holder helt til man ikke klarer mer, og så tar man en pause før man begynner på nytt. det er så vondt. det er helt vanvittig. jeg har prøvd nå i den seinere tid, bare for å kjenne hva det var jeg egentlig gjorde. og det er faenmeg sprøtt. at jeg fikk det til. det er rart å tenke på hvor uendelig vondt det må ha gjort inni meg, for at den fysiske smerten skulle kunne utgjevne det.