Angst del 2 – Krampeangstfall – Bli med!

Bidragsyter: Jenta som trodde hun var gutt

Jeg tror noen av dere har ventet på dette innlegget – og jeg må si at jeg ikke har vært klar for å skrive det. Fordi jeg har følt at jeg ikke har klart å håndtert min egen angst slik jeg ønsket, og slik jeg ber andre om å gjøre det. Men la oss gå litt nærmere inn på hva angst kan gjøre med et menneske. 

I det siste har jeg ikke vært utenfor dørene på sykehuset – fordi jeg er så redd for å få krampeanfall – som jeg nå kaller for krampeangstfall. Dette er noe jeg aldri har opplevd før, før to uker siden. Jeg husker at jeg ble veldig forvirret en kveld, og plutselig visste jeg ikke hvor jeg var eller hvem jeg var, og litt etter det igjen våknet jeg opp på gulvet. Jeg hadde fråde neover genseren og klarte så vidt å stå på beina. For to dager siden skjedde det igjen – bare hjemme i stua. Venninna mi prøvde hele tiden å holde kontakt med meg, og hun sa jeg var helt blå og ristet. Vi ble veldig redde begge to – og vi vet fortsatt ikke om det er angst eller epilepsi. Jeg venter fortsatt på innkallelse til EKG og MR-røngten. Og ja, jeg tror det er derfor jeg ikke får sove om natten Jeg tror det er derfor jeg har en angst for å gå ut. Jeg vet det er det som gjør meg urolig. Det å ikke vite hva som skjer med sin egen kropp. Å miste totalt kontroll. 
Kroppen kan gjøre de mest fryktelige ting med oss når den ikke takler belastningen vi gir den. Kroppen sier i fra når den har fått nok, og da burde du faen meg høre på den. Hvis ikke kan du skade deg alvorlig. 
Det som har blitt en større angst for meg er om dette skal skje i offentlighet. Hva om jeg får et krampeangstfall ute på gata. Jeg var jo bevisstløs. Tenk om noen utnytter seg av meg i en slik situasjon og voldtar meg, eller skader meg til sin egen fordel. Tenk om jeg får skylden for noe som jeg ikke har vært en del av, at noen planter noen beviser på meg når jeg ligger bevisstløs i rennesteinen med fråde ut av munnen og et hakk i bakhodet etter fallet jeg gjorde. Tenk om jeg mister kontrollen over meg selv slik at jeg tror jeg er noen andre som er ute etter å skade noen andre – siden jeg noen ganger ikke vet hvem jeg er – og jeg våkner opp fra gulvet, gata, fortauet, verandaen og skjønner ikke hvorfor jeg har en kniv i hånden og en blodig person ved siden av meg selv. 
Akkurat for øyblikket jobber jeg aktivt med å jobbe meg tilbake til mitt normale liv – men med dette konstant svirrende rudnt i bakhodet om dag og natt håper jeg at jeg får et eller annet svar på hva som er feil med meg. Jeg håper det er angst – for da kan jeg i det minste jobbe med det. 
Dere får bare følge med på angstoppdateringer framover – for å se hva prøvesvarene gir. For da har jeg i alle fall et veldig godt utgangspunkt til å lage en slags: Følg meg gjennom angsten, og gjør det samme som meg. Eller vi kan på en måte hjelpe hverandre gjenom å lage en liste over ting som fungerer for forskjellige mennesker når den har angst. All angst er like viktig – man må bare lære seg å komme seg igjennom den. Eller bare lære seg å leve med den. 
Jeg vil gi meg selv og dere noen oppgaver til neste gang; 
1. Vær bevisst på hva som skjer i kroppen din når du får angst – hva skjer før og etterpå. Skriv det ned, og del det under denne posten om du vil – Så skal jeg publisere angstmestringskurs av bloggere med angst – til gjengeld kommer jeg til å skrive litt om hver blogg som bidrar – så det er alltid velkommen til nye bloggere
Og ingenting er for stort og ingenting er for uvitkig. Jeg vil at vi skal lage et kurs sammen – først samler vi tips, og så tar hver og en av oss og velger ut de tipsene vi liker – også hver søndag (foreks) skal vi blogge om erfaringer vi har gjort oss i forhold til råd vi har fått, råd som ikke funker, og hvordan vi jobber med oss selv for å stå i mot angsten. Jeg har forhåpentligvis fått svar på prøvende da om jeg har epilepsi eller om det bare er den angsten som tar over kroppen min. 
2. Vær med på å lage et nettverk av mennesker med angst – slik at vi kan føle hverandre og se at det funker. Denne bloggen har homofili-kjærlighet som tema – men en av hovegrunnene til at jeg ikke tør å stå fram er jo på grunn av angst. Så etterhvert kan mitt mål være å jobbe meg konkret fram til når jeg stå fram. 
Da vil dere også se at det nytter, at alt hard jobbing nytter – for jeg vet jeg kommer til å stå frem en dag – det er bare snakk om tid. For andre så kan det være å jobbe seg mot å ta en heis, eller være i nærheten av edderkopper, sosiale settinger. OSV. Du trenger ikke ha et klart mål med hva du ønsker å oppnå – det kan man finne ut etterhvert. 
3. Lag en linkeliste til bloggerne som benytter seg av angst-prosjektet, slik at alle vet hvem de kan kontakte om de trenger det, og slik at alle er klar over hvem som er regnet som med og ikke. Listen oppdateres hver søndag på minuspluss-bloggen under /Angst-tips! – denne må dere da kopiere  de nye adresser fra, for å holde dere oppdatert. 

Jeg skriver jo ikke om angst hver dag, men hadde vært fint om vi kunne skrevet et innlegg om det hver søndag (alle som joiner lista) så kan vi surfe rundt på blogger å lese om hvordan din opplevelse rundt angst er, komme med tilbakemeldinger, og kanskje det også vil sette seg selv litt i perspektiv. Spennende. 
Hvis dere joiner denne listen skal innlegg dedikert til denne gruppen hete «Krampeangstfall», og legg igjen en kommentar med link – slik at jeg kan lese, kommentere og presentere ditt innlegg på min blogg om det fenger meg – og slik at andre kan gjøre det samme. 
Høres dette spennende ut? Legg igjen en kommentar i feltet under hvis du ønsker å være med på prosjektet – eller om du bare støtter det. 

#2
(c) Ida Mailen Hagerup
Modell: Tone Malina Brustad
Reklamer

5 responses to “Angst del 2 – Krampeangstfall – Bli med!

  1. Tager du antidepressiva? De kan nemlig give kramper som én af bivirkningerne.

  2. …og P.S.: Angst er en anden bivirkning af antidepressiva.

  3. Ja, jeg gjør det – tar en hel haug av medisiner. Både mot depresjon, spiseforstyrrelse og angst. Og ja- legene her på huset driver å sjekker ut og justerer på medisinene mine. Det har nok mye å si – tror nok det er psykisk også.

  4. Kan anbefale, at selv også checke lidt ud, hvad det er, man sluger. God start: Peter Breggin, Your Drug May Be Your Problem. Det er jo ikke slikpinde, der bliver delt ud dér (som slikpinde… ). Selv om det kan se sådan ud, når man ser på den videnskabelige evidens for virkningen.

  5. Takk for tips! Skal sjekke det ut. Er egentlig i mot medisiner, men har skjønt at depresjonen min er så alvorlig at jeg ikke klarer meg uten. Men jeg skal virkelig sjekke det ut!! Takk!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s