Ny utvei – i stedet for selvskading

Bidragsyter Jenta som trodde hun var gutt

Tidligere har jeg skrevet om det å skade seg selv, og at alle har forskjellige grunner og forskjellige «overlevelsesteknikker», nå vil jeg lære dere en ny teknikk som har hjulpet meg til mindre selvskading. Jeg har kallt det for Ny utvei, fordi man gir seg selv en mulighet til å velge noe annet, prøve noe annet, og erfare noe annet.

Dette gjør du:
1.
Klipp opp passende kort, alt ettersom hvor stor du vil ha dem. Gjerne bruk fint papir, eller fargepapir – noe som du syns er fint. Gi dem navn – Jeg har kalt dem for Ny utvei.

2.
På baksiden av hvert kort skriver du ned èn enkel, spesifik ting du kan gjøre, og også hva dette gjør med deg. 
Som << Hvis jeg går en tur, så bruker jeg vanligvis å føle meg litt bedre etterpå, det er bare tungt akkurat nå, og det kommer til å gå over>>

3. 
Her er noen eksempler på kort:


4.
Trekk et kort når du føler at du vil skade deg selv, overtrene, kaste opp, overspise, ruse deg – Ja, you name it! Og sett deg selv en regel at du MÅ, MÅ, MÅ gjøre det som kortet sier. Prøv dette noen ganger, så vil du erfare og oppleve at man kan forandre på ting, med bare små triks. Dette er jo selvfølgelig en øvelse, og en ganske stor prøvelse å få til, men ikke si at det ikke hjelper før du har prøvd. 
Og husk å ikke lag kortene for vanskelig for deg selv, og hvis du har for eks. problemer med mat, ikke skriv på et kort at du skal jogge i en time, men heller gjør det realistisk for deg selv. Dette gjelder alle kortene, og problemstillingene. Selvhjelp eller?

Det har hjulpet meg en del, og nå gjør jeg som regel de tingene automatisk, uansett hvor lite lyst jeg har til å gjøre det. Prøv. 

Håper dette var nyttig for noen!

11 Sting

Jeg syns kvelden og natten er værst. Jeg hater når jeg ikke får sove. Tankene kværner. Nå har jeg nettopp kommet fra legevakten. Jeg skrøt jo så stort av meg selv for noen dager siden om at jeg ikke hadde kuttet meg på lenge. I dag klarte jeg ikke å la vær. Jeg bare måtte. Og det trenges ikke en gang å stilles spørsmål om det. Jeg er ikke interressert i å snakke om det, eller å snakke om hvorfor. Jeg bare måtte. 

Når det er sagt, så vet jeg at det ikke er en god løsning. Jeg vet at i morgen kommer jeg til å skamme meg. Og nå som det begynner å bli tskjorte vær. 
Jeg sliter så sykt med maten for tiden. Finner ingen middelvei. Jeg takler ikke kroppen min. Og jeg takler ikke andre sine kropper heller. Alle er så utrolig vakre utenom meg. Klærne er trange og ekle. Jeg vil ikke at noen skal se meg. Og i morgen må jeg ta T-banen. Har virkelig ikke lyst. Har virkelig ikke lyst. Vil isolere meg. 
Har prøvd å ringe psykologen min utallige ganger, men den er syk. Og jeg får ikke snakket med noen. Og jeg får ikke sovemedisin. Og alt er KAOS. Alt er kaos, og det orker jeg ikke. 
Vil bare kose meg. Alt jeg ønsker er å sitte stille og rolig i en park og se på mennesker. Da koser jeg meg. Men jeg har ikke ro. Finner ikke min egen sjel. Vil bort. Vil bort. Vil bort. Men vil ikke dø. Vil bare ha det bedre. Tror ikke det hjelper på at jeg kaster opp alt jeg får i meg. Tror heller ikke det hjelper på å ikke få delt tankene mine med noen. 
Det er vanskelig når det man trenger å snakke om er det man helst prøver å unngå å tenke på. Jeg trenger deg, psykolog. Håper du blir frisk snart. 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s