Mestring av monsteret

Bidragsyter Muriel

Å ha angst kan være et helvete. Legg merke til at jeg sier kan være. Det er ikke nødvendigvis et helvete. Alt handler om hvordan du takler angsten, hvor mye du lar den styre deg.

Da jeg fikk alvorlig angst gikk det første lyset opp for meg da jeg skjønte at det var min arbeidsoppgave å lære å leve med den. Psykiateren min kunne gi meg råd, men angsten var min. Angsten levde i meg hele tida. Det gjør den på mange måter fortsatt. Forskjellen er at jeg har lært meg å leve med den uten å la meg påvirke noe særlig av den.

Det er særlig fire tenkemåter som gjør at jeg i dag ikke plages av angsten.

For det første så har jeg slutta å tenke at jeg skal fjerne angsten. Istedet anerkjenner jeg at den er i meg. Jeg ønsker den velkommen, sier “hei, der er du igjen ja, du får holde på med ditt, så får jeg holde på med mitt.” Noen av dere synes kanskje dette høres merkelig ut. Hvorfor ikke prøve å fjerne den, liksom? La meg ta et eksempel. Har du noen gang sett en rosa elefant? Ikke? Men du klarer sikkert å se for deg en rosa elefant likevel? OK. Nå vil jeg at du IKKE skal tenke på en rosa elefant de neste 30 sekundene. Det er kanskje ikke så lett? Det å ikke tenke på noe er faktisk utrolig vanskelig. Derfor sier det seg selv at å prøve å ikke tenke på angsten vil være lite effektivt, og kanskje til og med trigge fram angst.

Å mestre angst handler også mye om fokus. Av og til når jeg hadde angst tidligere kunne jeg føle at veggene pressa seg mot meg, kom nærmere og nærmere. Jo mer jeg tenkte på det og studerte veggene, jo nærmere kom de. Psykologen min lærte meg en fin øvelse som viser hvordan ting blir forstørra og får mer betydning når vi fokuserer på det. Hun spurte meg om jeg hadde lagt merke til ei vifte som durte ute i gangen, og jeg svarte at det hadde jeg ikke. Så ba hun meg høre nøye etter, og bare tenke på den lyden i ett minutt, stenge ute alle andre lyder. Plutselig hørte jeg vifta kjempegodt, og lyden ble bare høyere og høyere. Min måte å mestre angsten på handler derfor mye om å skifte fokus, å for eksempel kose med hunden min, ringe til ei venninne eller se en film istedet for å studere hvordan veggene kommer nærmere.

Siden angsten min var en ganske kronisk type, fant jeg og psykiateren min at jeg skulle se på den som en slags kronisk, ufarlig smerte. Ja, angsten er der, og det er kjipt, men det må jeg bare leve med, det er en del av hverdagen min. I stedet for å bruke mye tid på å synes synd på meg selv og å slåss mot angstmonsteret, som om det var en farlig kraft utenfra, så tenker jeg nå at sånn er livet, og at monsteret lever inne i meg – og er helt ufarlig. Angst er en naturlig forvarsmekanisme – nemlig frykt – som løper løpsk, og gjenspeiler ingen reell fare.

Til slutt så har jeg innarbeida en tankegang jeg kom fram til helt selv, rett og slett fordi det er den aller beste måten å dempe et angstanfall – for meg ihvertfall. Når et angstanfall bygger seg opp har jeg i bunn og grunn to alternativer: å freake ut eller ikke freake ut. I starten freaka jeg alltid ut. Hva skjedde da? Jo, da ble angsten sterkere og sterkere, ting ble skumlere og skumlere og anfallet eskalerte lenge før det gikk over. Etter noen slike anfall bestemte jeg meg for å prøve den andre taktikken – å ikke freake ut. Det fungerer kjempefint, og får anfallet til å gradvis dempe seg og forsvinne istedet for å eskalere. Mye mer behagelig enn å få hysterisk anfall.

Tilsammen har jeg ved å lære meg disse tenkemåtene blitt sjef over angsten. Den skal aldri få diktere meg mer. Nå gjør jeg som jeg vil. Jeg er utrolig glad og stolt over at jeg har tatt kontrollen over angstmonsteret.

Les også: Kongen anbefaler og Den dagen jeg ble redd

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s