Du har slått meg for siste gang

Bidragsyteren av dette innlegget ønsker å være anonym

Jeg er ikke redd deg mer. Det er du som bør være redd meg. Tenk på alt jeg vet om deg, om hva du har gjort mot meg. Tenk på alle de slagene du har gitt meg. Tenk på alle de blåmerkene jeg har hatt. Husker du da jeg brakk armen? Hva er det jeg sier? Husker du da du brakk armen min? Ja, slik var det.

Du trodde du hadde kuet meg. Du trodde at alle de vonde ordene du kastet etter meg imellom slagene skulle psyke meg permanent ned, at jeg aldri skulle klare å reise meg igjen. Du trodde at måten du kritiserte hva jeg hadde på meg, måten jeg gikk på, hvordan jeg snakket og alt jeg var, du trodde det skulle gå inn på meg på en slik måte at jeg aldri skulle kunne tørre verden uten deg. Du hånlo flere ganger og kalte deg min eneste venn og min største fiende.

Jeg trodde det nesten selv også. Lenge var jeg der du ville ha meg, jeg var kuet av deg og selv om hver dag brakte et nytt mareritt med seg, så ble jeg bittelitt sterkere for hver dag også. Uten at du så det. Du trodde at du kjente meg så godt, du trodde at du fulgte med, men til det var du for opptatt av å se deg selv. Du elsker deg selv. Ingen andre. Så du la ikke merke til at du ikke klarte å knekke meg helt. Jeg er en sta faen.

Jeg har over hundreogtjue timer med filmopptak. Jeg har filmet meg selv etter hver gang du har banket meg de siste to årene. Hadde jeg startet med dette rett etter du begynte å slå meg, hadde jeg sittet på mange ganger så mye materiale. Jeg har filmet hvert eneste merke du har satt på meg. Jeg har gjenfortalt hver og en av de jævlige tingene du har sagt til meg. Jeg har fortalt om voldtektene.

 Alt er på film.

Jeg sa det til deg, idet jeg gikk fra deg i stad. Jeg har lagt alt sammen ut på nettet, men det er ikke publisert ennå. Jeg har det liggende som en tekst som skal publiseres om tre dager. Når det er en time igjen til tiden er omme, setter jeg fristen enda tre nye dager frem i tid. Så du skjønner, kjære, at du kan ikke ta meg. Blir jeg skadet, så rekker jeg ikke å flytte på publiseringen. Da er alt ute. Navnet ditt er selvsagt der, yrket ditt, arbeidsplassen, du er ikke noen kjent person, men du har jo mange som kjenner deg.

Jeg skal gå til politiet med det jeg har. Snart.

Du har slått meg for siste gang. Fra nå av er det jeg som har kontroll over deg. Nå skal du få kjenne hvordan det er å liste seg rundt, hvordan det er å håpe på at det kan gå en hel dag uten at det skjer noe helt forferdelig.

Advertisements

3 responses to “Du har slått meg for siste gang

  1. Tilbaketråkk: Tweets that mention Du har slått meg for siste gang « ~ psykisk ~ -- Topsy.com

  2. Tilbaketråkk: Du har slått meg for siste gang « ~ psykisk ~

  3. Dette var en imponerende smart måte å stanse vold på. Håper andre voldsutsatte lærer av deg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s