Dobbel fortrengning

Bidragsyter: Sigrun

Ubehaget ved alderdommen gjør at den fortrenges, og for å få til endringer, må vi se nærmere på vårt forhold til den, sier sosialantropolog Hege Lerkerød. Selv pensjonister tar avstand fra dem som er eldre og skrøpeligere enn dem selv.

I forbindelse med at eldres psykiske helse skal være tema på et arrangement 11. juni, vil jeg ta opp noe det nesten aldri snakkes om: Traumer og alderdom.

I årets første utgave av bladet Psykisk helse var det intervju med forfatter Liv Lykkenborg, som har skrevet bok om forholdene på sykehjem. Lykkenborg er lei av brutte løfter, og i denne boka tar hun et oppgjør med det hun kaller en eldreomsorg i kronisk krise, skriver Bazar forlag på sitt nettsted. Da jeg leste intervjuet, vakte ikke minst traumatiserte eldres situasjon min interesse. Traumer er, i likhet med alderdom, noe kulturen gjerne vil fortrenge.

For noen år siden leste jeg en artikkel med tittelen «Prior Traumatization and the Process of Aging» i ei fagbok om traumer. Det gikk opp for meg at det å eldes – som kan være en utfordring for folk flest – er en spesielt kritisk prosess for den som er traumatisert.

Det er forsket mye på overlevende fra Holocaust, og det har vist seg at når den traumatiserte svekkes av alder og sykdom, kan de traumatiske minnene bli påtrengende. I tillegg kan det å bli fysisk pleietrengende være skremmende når man har opplevd traumer i form av kroppslig/seksuell invadering.

Tidsskrift for Norsk Psykologforening hadde i sitt februarnummer en kronikk om traumer av dr.psychol. og førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø Ingunn Skre, som ikke akkurat får meg, med en traumatisk bakgrunn fra de første femten leveår, til å se noe lysere på livet.

En del av oss vil utvikle demens når vi blir gamle. Skre skriver at hos demente er barndomsminnene de siste minnene som forsvinner. Dersom det er traumatiske minner som kommer fram etter hvert som livet passerer i revy, kan det føre til at de som har vært uheldige i livet tidligere, får en tøff demensprosess med gjenopplevelser av tidligere traumer. Det pekes også på at affektregulering – evnen til å regulere følelser, for eksempel selvtrøst – er av de siste egenskaper som utvikles i livet og av de første som går i stykker ved demens.

Med henvisning til Erik H. Eriksons teori om de ulike livsfasers utfordringer og kriser, sier Ingunn Skre at det er desperasjon som preger både barndom, midtlivsfase og alderdom for dem som lever under traumatiske forhold. Det er først og fremst de som hadde trengt psykologhjelp som barn, som vil kunne ha størst behov for slik hjelp i alderdommen.

I tillegg til å være et faglig anliggende, er dette et politisk spørsmål. Jeg har skrevet til politikere og en eldreorganisasjon om at det burde etableres egne sykehjem for eldre som har en traumatisk bakgrunn. Så langt har dette vært noe ingen av dem har villet snakke om.

Advertisements

One response to “Dobbel fortrengning

  1. Dette er noe jeg overhode ikke har tenkt på kan bli en utfordring når man eldes. Takk for at du skriver om det!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s