Ser psykiatrien selv at feilaktige tvangsvedtak begås?

Bidragsyter: Jan Olaf Ellefsen

Finnes det i det hele tatt noen eksempler på tvangsinnleggelser som psykiatrien i ettertid selv ser at var feilaktige? Jeg vil sette pris på å få noen navngitte eller anonyme historier der psykiatrien selv i ettertid iallefall har innsett at de ikke skulle begått tvangsinnleggelse likevel. Eller har vi å gjøre med et i egne øyne fullstendig feilfritt system? Jeg bare spør…

Tidligere helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen sa i en debatt (i 2004/2005) angående psykiatrien, at alle kan gjøre feil, men at man i ettertid må sette seg ned og lære av sine feil. Hva slags opplegg har psykiatrien for å lære av sine feil? Første punkt må jo være at de selv ser sine feil, også når det gjelder tvangsvedtak. Kan noen klare å skaffe dokumentasjon på hva slags opplegg psykiatrien som system har for å lære av sine feil, spesielt når det gjelder tvangsinnleggelser og tvangsmedisineringer? Og for såvidt hva som helst annet også i psykiatrien også. Hva slags opplegg har man i det hele tatt for å forsøke å finne sine egne feil? Som tvangspsykiatrisk pasient gjorde jeg selv mange feil, men det så jeg da også selv, og lærte av det til neste gang jeg ble utsatt for det undertrykkende tvangspsykiatriske regimet. Jeg spør altså: Hva slags opplegg har tvangspsykiatrien for å lære av sine feil? Og hva slags opplegg har tvangspsykiatrien for i det hele tatt å se sine egne feil?

Saken kan diskuteres på Google-forumet om Tvangsinnleggelser: http://groups.google.com/group/tvangsinnleggelser

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s