Årsaker til selvhat og selvforakt

Bidragsyter: Inger

Min mor lærte meg å hate meg selv. Hun fortjener ingen bebreidelser, for hun var selv offer for situasjonen og forsto ikke hva som skjedde. Men dette gjør ikke resultatene bedre for barnet.

Min mor fortapte seg i fundamentalistisk religion, og flyktet fra seg selv. Den som flykter fra seg selv, kan ikke lenger knyttes sammen med helheten ut fra bevisstheten om seg selv, men må knyttes sammen med andre i en førbevisst, vegeterende enhet. Det var gjennom forsøkene på å tilpasse meg i en slik enhet at hun skapte selvhatet. Årsakene er flere.

Når mennesker skal brukes som en del av en vegeterende enhet, må deres indre liv brytes ned til tom, formbar leire. Selvet og naturen må settes ut av funksjon, for «ingen kan tjene to herrer», den sammensmeltede enhetens hode og et eget,indre maktsenter.  En årsak til selvhat er derfor at selvet og naturen hindret den eneste formen for fellesskap jeg hadde lært å kjenne.

En annen årsak til selvhat er at jeg lærte meg at de indre skadene og nødløsningene var mangel på moral og etikk. Hvis mennesket bare er tom leire med en fullkommen vilje, så må jo alle avvik fra enhetens mønster skyldes dårlig bruk av viljen, mangel på moral og etikk. Ødeleggelsene etter den indre mishandlingen måtte derfor skjules som en farlig hemmelighet for å unngå å bli sosialt utstøtt. Dessuten kunne jeg ikke se sannheten i øynene fordi det ville vippe overende den kunstige selvfølelsen som jeg gjennom stor viljesinnsats klarte å stable på beina.

En årsak til selvhat og forrakt var den dype og ubetalelige takknemlighetsgjelden jeg sto i. Min mors «store godhet» var ikke gratis. Betalingsmidlet var eiendomsrett og kontrollrett over hele min personlighet. Men ingen føler takknemlighet over å bli kjøpt opp «med hud og hår» på denne måten. Jeg klarte å stå imot, men måtte bære den tunge børen av ubetalt takknemlighetsgjeld.

En årsak til selvforakt var egen svakhet. Det var livsfarlig å være svak. Jeg måtte barrikadere meg mot min mors forsøk på å knuse og tilintetgjøre alt indre liv, for selv å kunne overta utforming og kontroll. Forsvarsverkene måtte overvåkes hele tiden slik at ingen kunne trenge igjennom og utslette siste rester av eget, indre liv. Men etterhvert som ødeleggelsesprosessen gikk sin gang,ble jeg stadig svakere.

Det som berget meg,tror jeg, var en setning fra ei bok,og at jeg fra naturens side har evne til å slåss. Setningen er slik: «En nevrotiker kan selvsagt ikke noe for den situasjonen han har opp i». Dermed fikk jeg evne til å slåss utover for å finne ut av ting, ikke  innorver og ødelegge meg selv. Jeg forsto etterhvert at selvhatet og selvforrakten var grunnløse.

Det er ïngen grunn til å hate selvet og naturen, for det er jo eget, indre liv som gir oss egenverdi og gjør at vi kan være mål i oss selv. Knust til tom leire kan vi bare ha nytteverdi som bruksgjenstander for andre.

Det er ulogisk å kalle den indre destruksjonen for mangel på moral og etikk. Den kan nok være plagsom for andre, men aller verst er den jo for meg selv. Hvis jeg kunne fjerne den med viljen, så hadde jeg jo gjort det forlengst av ren egeninteresse. Det må være snakk om virkelige skader.

 Takknemlighetsgjelden må også være grunnløs. Mor satt på begge sider av forhandlingsbordet, og bestemte både betaling og erstatning: Betalingen var «godhet» , og erstatningen var eiendomsrett og kontrollrett over meg. Men jeg hadde da aldri sagt meg villig til å være med på en slik sjelelig slavehandel.  

Forakten for svakhet tok også slutt. Det å gjøre erfaringer med et sunt menneskes reaksjonsmønster gir en ny og revolusjonerende oppdagelse. Sunne mennesker hadde slett ikke har drivkrefter i seg til å knuse og tilintetgjøre alt i meg selv. De søker tvert imot utbytte av det som er ekte og levende i andre  mennesker. Det å være svak og ekte, var derfor ikke lenger livsfarlig.

Ny sunnhet er en revoluson, en maktforflytning. Makten flyttes utenfra og inn til eget bevissthetsliv og egen natur. Alle revolusjonner fører til «omprøving av alle verdier». Gjennom friheten til å fungere ut fra eget, indre liv, forsto jeg at vi mennesker er en del av livet rundt oss, at vi fungerer etter de samme grunnprinsipper som all annen natur. Dette førte til helt andre holdnigner overfor mennesker hvor alt ikke fungerer så bra.

De er som planter som henger med bladene. Oppgaven er å forløse livskreftene i dem. Det som trenges er nye livsvilkår. Drivkreftene i alle livsformer er gode. De går ut på å virkeliggjøre iboende egenart gjennom vokster og modning. Moral/etikk- forestillingen derimot er  verktøyet  for dem som vil forme  tom leire til hensiktsmessinge nyttegjenstander for andre. De kaller det  menneskesynet  som ligger i bunnen for høyverdig  fordi det bygger på troen på  den fullkomne viljen. Men uansett hvor vakre de produktene er som produseres av pottemakerne , så er de døde. De kan ikke vokse og modnes– ha egenverdi som mål i seg selv.

Når mennesker lærer seg å se på seg selv som en del av naturen, blir de igjen i stand til å bli venner med seg selv.

 Det å vedstå seg sjelelige skader blir like ufarlig som å vedstå seg fysiske skader.

Advertisements

6 responses to “Årsaker til selvhat og selvforakt

  1. Setter stor pris på at deler dette og håper det går bedre nå og at du har funnet en vei du kan gå. Stå på, det skal jeg prøve å gjøre selv og selv om jeg redd for å legge meg i kveld.

  2. Jeg kjenner meg faktisk litt igjen i det du skriver om måten å be om hjelp på. Jeg har lært noe i dag igjen. Takk. Flink sosionom du har.

  3. Jeg tror ikke det er mulig å bli glad i foreldere som ikke er glad i en selv. Det kan de ikke være når de presser en inn i en helt falsk rolle. Det de elsker,er et virkelighetsfjernt drømmebilde om det en burde ha vært. Men mennesker som inntar slike holdninger,er offer for sin egen skjebne,og de fortjener heller ikke bebreidelser.

    Det revolusjonernede du opplever med sosionomen,tror jeg,er at ekte følelser verdsettes–at det du er i deg selv som person har verdi for han. Da vil alle de strategiene du tidligere har lært deg for å takle tilværelsen bli overflødige.

  4. Det å være glad i betyr å ha glede av,og det å være glad i et annet menneske,betyr å ha glede av det den andre er i seg selv som person.Men det som kjennetegner mennesker som skaper problemer for bara,er at det forsøker å løse egne,sjelelige problemer ved å flykte fra seg selv. Dermed blir et slikt gjensidig berikende samspill umulig.

    Jeg tror alle mennesker er absolutt egoistiske/selviske. Ekte godhet og snillhet er derfor alltid et resultat av identifisering. I et ekte samspill blir den andre en del av egen virkelighet,og det å vise omsorg for den andre og for seg selv blir to sider av samme sak. Siden det er egne,egoistiske drivkrefter som ligger bak,ventes det ingen erstatning. Men resultatet er likevel en følelse av takknemlighet–rettet mot livet selv,for den andre fulgte jo sine egeninteresser.
    Det finnes også en godhet/snillhet som skapes gjennom viljen,og ikke gjennom egne,naturlige drivkrefter. Da fungerer den som en betaling for sjelelig makt, og resultatet er at den andre låses fast sjelelig i takknemlighetsgjeld.

    Det som skal til for å oppnå bedre resultater,tror jeg derfor er at menneskers frykt for hverandre fjernes slik at ekte personsamspill blir mulig. En viktig årsak til frykt er at vi har lært oss å se på resultatene av sjelelige skader som mangel på moral og etikk, som noe vi fortjener fordømmelse for. Vi må derfor skjule skadene som farlige hemmeligheter for å unngå fordømmelse, bygge festningvoller som hindrer ekte samspill.
    Det er alltid frykt som er problemet, for mennesker har behov for å gjenforenes med helheten ved å knyttes sammen med andre ut fra bevissthten om seg selv,og alle behov skaper sine egne drivkrefter.

  5. Hva fungerer best når det gjelder å nå frem til godhet/snillhet–moral/etikk-forestillingen eller det å bekjempe frykt?

    Moral/etikk-forestillingen kan bare appellere til viljen,og viljen kan ikke skape drivkrefter. Alt en kan oppnå med moral/etikk-forestillingen innebærer derfor at mennesker må bryte med sin integritet. Det å bryte med integriteten medfører offer, og som de absolutte egoister mennesker er,forventer de full erstatning for alle offer. Dermed låser de andre mennesker fast i takknemlighetsgjeld.
    Moral/etikk-forestillingen er maktens språk. Slik foreldere roser barna for lydighet for å oppnå enda mer lydighet, slik roser voksne andre voksne for lydighet ved å kalle den for moral og etikk. Dermed oppnår de lydige belønning. Underkastelsen gir en form for selvfølelse og håp om senere erstatning.

    Hvis menneskers frykt for hverandre fjernes, vil de tilfredsstille behovet for å knyttes sammen ut fra bevisstheten om seg selv, og dermed gjenforrenes med helheten. Dermed blir andre mennesker en del av deres egen virkelighet,og derfor noe som angår dem. «Egoismeparasollen» vil utvides til også å omfatte dem. Ingen venter erstatning for handlinger utført av egne drivkrefter. Resultatet blir derfor livgivende frihet.

    Det store spørsmålet er derfor hva som skal til for å fjerne menneskers frykt for hverandre. Jeg tror at dette går ut på å forandre menneskesyn. Vi må lære oss å se på oss selv som en del av naturen. Ingen ville bebreide en plante for å se pjuskete ut og kanskje ha råtne blader. Vi vet at årsaken er manglende livsbetingelser. Like liten grunn er det til å bebreide mennesker når utviklingen mot vokster og modning stanser opp og ender i destruksjon. Oppgaven er å forløse livskreftene ved å være gartnere i livets hage.

    lse og håp om senere erstatning.

  6. Vakkert!

    Det er ekstremt imponerende at du har klart å finne det ut på eget hånd, jeg måtte lese boken fra Eckart Tolle («Det er nå du lever» og «En ny jord») for å bli bedre.

    Jeg har samme historie som deg, min mor er ekstremt dominerende og egotiskt, hun sugde seg til livsgnisten min. Det verste var at jeg skjønte aldri hvorfor jeg var så dårlig. Hver gang jeg protesterte fikk jeg problemer, det var bare å gi opp. Jeg var livredd for meg selv for at jeg ble tvunget til å drepe eller skade henne for å beskytte meg, for det maskuline er jo ekstremt destruktivt, så jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å gi opp og la henne herse på med meg til tross for stadige hint og protester ettersom jeg klarte ikke å formulere det overfor meg selv eller andre. Sa jeg NEI, ble jeg utmanøvert. Ikke noe rart at jeg aldri har klart noe med livet mitt, selv om det er akkurat det hun ønsket ved å hakke på meg.

    Fra Eckhart Tolle – En ny jord:
    «Barn som har lidd mye, vokser ofte opp til unge voksne som er mer modne enn alderen skulle tilsi.
    Det som gåes tapt på formnivået, blir vunnet på essensnivå.»

    «Den naturlige utvidelsen av livet som kommer med den utadgående bevegelsen, blir vanligvis overtatt av egoet og brukt til dets egen utvidelse. «Se hva JEG kan gjøre. jeg vedder at DU ikke klarer det.» sier det lille barnet til et annet barn når han oppdager sin økende styrke og kroppens nye ferdigheter. Dette er et av egoets forste forsøk på å fremheve seg selv ved å identifisere seg med den utadgående bevegelsen og begrepet «mer enn deg», og på å styrke seg selv ved å forminske andre. Det er naturligvis bare begynnelsen på egoets mange feiloppfatninger.

    (Menn identifiserer seg lettere med tankene, så de er dårligere enn kvinner i å være i kontakt med sitt indre kropp og med organismens intelligens)

    > Oppgaven er å forløse livskreftene ved å være gartnere i livets hage.

    Det holder med å bare være. «Jeg er…» 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s