Klienttilpasset terapi

Bidragsyter: Sigrun

Frps stortingsrepresentanter Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Jan-Henrik Fredriksen foreslår fri etablerings- og refusjonsrett for psykologer og psykiatere. Psykiater Dag Coucheron jubler. Det er på tide, ja. Da jeg gikk hos en privatpraktiserende psykolog uten offentlig avtale, spiste jeg bare havregrøt til middag i to år.

Men dette tiltaket er likevel ikke nok for at alle skal få god hjelp. Søker man hjelp for en somatisk lidelse eller skade, spiller det ofte ikke så stor rolle hvem som behandler en. Med samtalebehandling forholder det seg annerledes, for terapeuter jobber forskjellig og har ulik forståelse av, og tilnærming til, det man måtte ha å slite med. I Tidsskrift for Norsk Psykologforening 12/2008 skrev sjefredaktør Bjørnar Olsen at om man får kontakt med en psykolog, er man ikke uten videre i en posisjon hvor man kan velge det «psykologproduktet» man ønsker:

– I en slik situasjon er det vanskelig både å etablere en likeverdig behandlingsallianse og kvalitetssikre produktet. Rett nok har standen selv mange gode måter å sikre kvaliteten på, men dette er interne tiltak, enten det gjelder veiledning, utdanning eller fagetiske råd. For kundene – den enkelte klient – er det derimot fortsatt et stykke igjen før de kan si: «Vet du, dette produktet er noe annet enn det jeg ba om – og det ser heller ikke ut til å virke.»

Mange går i årevis i terapi som ikke virker eller gjør vondt verre; jeg er blant dem. En konsekvens er at disse klientene tar opp plass for andre som kanskje kunne hatt nytte av å gå hos nettopp «deres» terapeut.

Flere synes å være enige om at klienten skal ha et ord med i laget. Prosjektlederen for Helsedepartementets arbeid med St.meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet, psykolog Arild Gjertsen, sier i artikkelen Åpenhet og helhet ti år etter:

Brukerne må gis innflytelse på mer varierte og betydningsfulle måter. Å ha med representanter fra etablerte brukerorganisasjoner i offentlige utvalg og formelle drøftinger og høringer er bare én form for brukermedvirkning, og etter min oppfatning ikke den viktigste formen. Det er viktig å nå vide grupper av brukere, ikke bare dem som er organisert. Den viktigste formen for brukermedvirkning er at tilbudene tilpasses hver enkelt brukers behov.

Når skal dette bli mer enn bare snakk?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s