Mobbing

Bidragsyter: Sigrun

Da Reidar Hjermann tiltrådte stillingen som barneombud, fortalte han om en undersøkelse som viste at 65 prosent av barne- og ungdomspsykiatriske pasienter var mobbeofre. Her kan det nok i mange tilfeller også ligge andre erfaringer til grunn, både for barnas psykiske lidelser og for at de blir mobbeofre. En studie på tidligere BUP-pasienter viste at 60 prosent av barna hadde vært utsatt for ulike typer omsorgssvikt, vold og overgrep. Mishandlede og misbrukte barn kan mangle verbale og sosiale ferdigheter og oftere bli utsatt for mobbing enn andre.

Psykiater Gunilla K. Fosse fant i sitt doktorgradsarbeid at omlag halvparten av voksenpsykiatriske pasienter hadde blitt mobbet som barn.

Jeg ble mobbet både på skolen og ellers av voksne (i tillegg til at de utsatte meg for vold/overgrep). Også foreldre mobber barn, slik at det kan bli «dobbel dose». Dette synes jeg er viktig å få fram, for det er ikke alle barn som kan betro seg til sine foreldre om mobbing i skolegården, siden foreldrene kan være enda verre.

Mesteparten av tiden jeg var på skolen, var jeg redd. Dvs. jeg var skolens flinkeste når det gjaldt faglige prestasjoner. Dette var ikke fordi jeg er glup, men det er en måte å kompensere på for utsatte barn. Av en eller annen grunn snakkes det sjelden om dette; overgrepsutsatte barn skal visst bare omtales som «svake». Men i alle fall oppnådde jeg å få anerkjennelse fra lærere og å skaffe meg en slags selvtillit. Jentene mobbet meg for at jeg var skoleflink, mens jeg opplevde at noen av guttene respekterte meg for nettopp det, spesielt på ungdomsskolen. Det var den fysiske mobbingen som var verst, og som jeg fryktet mest.

Dessverre har det ikke vært «lov» til å jobbe med mobbeerfaringene når jeg har gått i terapi, antakeligvis fordi terapeutene mente fokus på «det negative» ikke er bra. Men jeg ble bare mer ensom av å ikke få lov til å snakke om riktig ille ting jeg har opplevd.

En psykolog skriver om dårlig selvbilde:

Hvordan man ser på seg selv, henger sammen med hvordan man er blitt møtt av andre gjennom tidene. Tidlige erfaringer fra mellommenneskelig samspill danner på sett og vis et bakteppe og et forståelsesgrunnlag for hver og en av oss sine indre forestillinger og forventninger om hvordan vi selv er, hvordan andre vanligvis er, og hvordan vi forventer at andre skal se på oss. Disse fenomenene blir i fagspråket ofte kalt «interpersonlige forventninger».

En person med lav selvaktelse vil vente at andre synes han eller hun er lite verd. Vedkommende vil i tillegg ha en tendens til å oppføre seg som om han eller hun var lite verd, og på mer eller mindre subtile måter legge til rette for at andre behandler vedkommende dårlig. Slik sett blir man fanget i en ond sirkel der indre forestillinger og ytre adferd gjensidig påvirker og forsterker hverandre.

Jeg greier ikke å skrive om mobbingen jeg opplevde, men for deg som kan: Curly skal skrive bok om mobbing, og hun tar imot bidrag. Gå til Den store mobbebloggen.

Se også:
Virrvarr og Hjorthen om mobbing, samt Bloggurat.
Hvem blir mobbet, og hvem mobber?
Mobbere har liten medfølelse med ofrene

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s