Helsevesen og menneskerettigheter

Bidragsyter: Sigrun

Den senere tid har vi fått erfare at menneskerettighetene ikke alltid tas særlig hensyn til. Dette opprører mange. I går leste jeg, i en artikkel om psykiatri og menneskerettigheter, at her i landet fordeles alle penger til menneskerettighetsformål gjennom Utenriksdepartementet, og er altså forbeholdt arbeid utenfor Norges grenser!

Artikkelen inneholder intervju med den utrettelige Gro Hillestad Thune, og står i siste nummer av bladet Sinn & Samfunn, som utgis av foreningen Mental Helse. Jeg vil anbefale både den og Hillestad Thunes bok Overgrep. Søkelys på psykiatrien, til helsearbeidere – også innen somatikken, der vi nylig fikk en tvangslov – pasienter, byråkrater, politikere – ja, egentlig oss alle sammen. Vi er dessverre ikke særlig vant til å tenke menneskerettslig her til lands.

En del misforstår kanskje Gro Hillestad Thune, slik de gjør med både SINTEF og professor Georg Høyer, når disse har påpekt omfattende og/eller unødig tvangsbruk i psykiatrien. Hvorvidt man fortsatt skal ha en særlov for psykisk helse, er det uenighet om også blant dem som er opptatt av tvang i helsevesenet. I brukerorganisasjonene er det mange som vil ha bort psykiatriloven, mens andre vil at man skal vurdere grunnlaget for behandlingskriteriet. Hillestad Thune sier at kanskje ville de problemer mange opplever som pasienter i psykiatrien bli mindre hvis de ble behandlet mer som somatisk syke. Men hun tror samtidig at man ikke skal vente for mye av lovendringer alene. Endringene skjer på bakken, sier hun, og mener det har å gjøre med holdninger både innen behandlingsapparatet og ellers i samfunnet.

Menneskerettighetene regulerer samhandlingen mellom det offentlige og det enkelte individ. Likevel lærer ikke kommende leger, sykepleiere, psykologer og andre noe om menneskerettighetene. Det opprører Hillestad Thune at selv ikke helsearbeidere som utøver tvang og makt, får lære om de grenser menneskerettighetene setter. Hun får henvendelser fra folk som har opplevd krenkende behandling, og det er vanskelig å få noe svar fra departement og direktorat på spørsmålet om hvem som egentlig har ansvaret for at pasienters grunnleggende rettigheter respekteres.

Menneskerettsjuristen påpeker det tankevekkende i at da Oslo tingrett konkluderte med brudd på flere artikler i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK), hadde verken Helsetilsynet i fylket, Statens helsetilsyn eller Sivilombudsmannen funnet noe å utsette på behandlingen! De hadde altså ikke slått ned på at pasienten var blitt alvorlig krenket. Hillestad Thune forteller også om en ny klagesak som har blitt avvist av fylkeslegen, med den begrunnelse at verken fylkeslege eller kontrollkommisjon er tildelt noen spesifikk rolle når det gjelder prøving av menneskerettigheter Norge har sluttet seg til. De som uttaler dette, vet åpenbart ikke at EMK har vært overordnet norsk lov i snart ti år, sier hun.

Menneskerettighetene må alle aktører i helsevesenet nå lære om! For her er det skremmende mangel på kunnskaper.

Se også: Oppfordring til brukerorganisasjonene

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s