Incestutsatte og familien

Bidragsyter: Sigrun

I filmen «Festen» må overgriper gå. Hele familien sitter sammen mens han forlater fellesskapet. Men i incestutsattes hverdag beholder familien svært ofte overgriperen i fellesskapet.

Incest gir ekko gjennom generasjonene. «Festen» viser hvordan incest kan ha ettervirkninger i årevis.

Å bryte kontakten innebærer å ta familien fra barna.

«Vi var hos foreldrene mine ei jul. Datra vår sa det var den lykkeligste jula i livet hennes. Så det var sårt. For hun skulle gjerne fått flere lykkeligst-i-livet-juler. Men jeg makter det ikke, jeg får fysiske reaksjoner og blir helt utkjørt mentalt. Jeg må velge, og da velger jeg bort det.»

«Festen» viser hvor sterk motstanden mot innrømmelse er, og hvor sterke virkemidler som må til. Vi ser en kamp på liv og død – om verdighet og om retten til høre hjemme i familien. Incestutsatte tar sjelden i bruk sterke virkemidler for å presse frem en innrømmelse.

«Festen» bidrar til endring ved å vise det uutholdelige i det bestående. Og ved å vise nye handlinger og sammenhenger. Slik skapes et språk for det usagte, handlingsmuligheter og håp i et felt der fasit ikke finnes.

Les forsker Berit Nicolaysens kronikk Hverdagen og «Festen» (2004)

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s