Psykiatriens definisjonsmakt skaper uføre

Bidragsyter: Ingunn Ø.

I første rekke handler psykiatri om mennesker.
Det er ikke mulig å finne en karakteristikk som kan omfatte alle, fordi ingen av oss innehar Skaperens intelligens.
Hver og en av verdens befolkning er deltagere i en dynamisk og foranderlig livsprosess som skjer i oss og rundt oss Livet pulserer både forlengs og baklengs.
Vi har viktige roller i familie og nettverk Vi står alle i en større sammenheng.
Vi har drømmer, ambisjoner og planer for hva vi vil med livet vårt. Og vi har ressurser. Vi har en fortid og en fremtid. Da er det tragisk når psykiatrien resignerer på våre vegne.
Ved hjelp av evigvarende diagnoser, subjektivt basert på tilfeldigheter og betydelig manglende kunnskap om hva som er mitt liv stemples jeg sinnssyk og utilregnelig. Døra til arbeidslivet smelles igjen. For alltid?

Definisjonsmakt legitimerer bruk av medisiner og tvang som fratar meg som pasient kontroll over eget liv. I denne prosessen mister jeg også egen identitet.. Ressursaspektet mangler totalt.

Psykiatrien er et steinhardt system som i mange tilfeller steiner lidende mennesker.
Jeg sliter fremdeles med å gjenopprette selvtillit og evne til å markere integritet og sterke sider overfor en fremtidig, potensiell arbeidsgiver. Det kan være en nødvendig forutsetning for å få jobben.
I psykiatrien tenkes det ofte i svart/hvitt mens hele livet opererer med variantenes variasjoner. Psykiatrien har ikke monopol på sannheten fordi helheten er så mye større.
Det enkelte menneske er samfunnets viktigste ressurs. Dette må snart også psykiatrien forstå og slutte med å undervurdere og undergrave initiativ og tiltakslyst.

På sykemeldingsblanketten spørres legen om det BARE er medisinsk behandling som kan få pasienten ut i arbeid. Svært mange leger krysser av et bekreftende svar.

Jeg tror at den negative uførestatistikken for psykisk syke ville snudd dersom legen i stedet hadde sagt til pasienten: Hva mener DU skal til for at du skal få en jobb og klare deg mest mulig selv?
Mulighetene skapes bare gjennom dialog og respekt fra menneske til menneske.

Advertisements

One response to “Psykiatriens definisjonsmakt skaper uføre

  1. Det er sant at psykiatrien kan vera veldig svart/kvit. Ofte manglar respekten frå behandlaren til pasienten. Min eigen erfaring i psykiatrien er at det kjennes ut som om behandlaren er «eit hovud over» deg sjølv. At ein sjølv har så lite å seia når det kjem til bruk av medisin, og ikkje minst når det skal stillast diagnosar, det tykkjer eg er skremmande!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s