Oss mennesker…

Bidragsyter: Kjerstin Kjeverud

«Det handle om å leve,» synger Kine Hellebust. Som mennesker opplever vi at at våre liv går i faser; av og til litt opp- og av og til litt ned. Ingen dager er like, og ingen vet eksakt hva neste dag vil by på! Hva gjør vi ut av livet og hva gjør vi for hverandre?!
Er det noen som tenker på dette? Spesielt gjelder dette nå i juletida.. Hvor mange tenker på, at det faktisk, hver eneste jul, sitter ensomme mennesker og hater denne høytiden..?! Fordi de ikke har noen å feire den sammen med, fordi de ikke har råd, fordi de ikke føler seg velkommen osv, osv! Dette gjelder ikke bare i jula, men også hver eneste dag, hvert minutt..

Desverre opplever mange mennesker at de lever uelsket. Du kan se det på ansiktene deres, iaktta det på holdningene-og se det på kroppsspråket deres. Dette preger samfunnslivet vårt, og mange individer må «kjøpe seg» omsorg og varme hos terapeuter. HVORFOR? Hvor skal vi finne nestekjærlighten?

For mange mennesker er det naturlig å vise følelser, å åpne seg, fortelle om det som rører seg inni oss, og dele det med andre. Vi kan tenke oss en slik situasjon, men en dag så opplever vi at denne åpenheten brukes mot oss; at det ikke lønte seg å være så ærlig som vi trodde på forhånd. Da er det helt naturlig at vi blir «kloke av skade» og lukker oss mer. Vi blir mer påholdne med å vise følelser, vi blir «kaldere» inni oss selv, og mer lukket ovenfor andre. Og når vi får spørsmålet om hvordan vi egentlig har det, svarer vi med den største selvfølgelighet: «Jo, takk, bare bra»!
For det er jo det de forventer av oss, de som spør! Til slutt trur vi på livsløgna vår sjøl, og vi lærer oss til å leve uten oppmerksomhet, men med et smil som den største selvfølge! Og vi må for all del overdøve at vi kjenner uro og angst inni oss, for følelser er jo mange av oss redde for! De kan avsløre oss og gjøre oss sårbare overfor omgivelsene.
Og dagene går, uten begynnelse eller slutt; timeglasset blir automatisk snudd opp- og ned! I julehøytiden er det helt sikkert veldig mange som bærer på sterke følelser.. Hvordan skal vi få utløp for dem, eller ha mot til oss for å vise dem?

Ofte ser vi dette i ungdomsmiljøer! Mange måter å kommunisere på er via spøk og alkohol og rusmisbruk. Dette blir kanskje et av alternativene noen benytter seg av, for å få oppmerksomhet, og for å like- eller bli likt. Mange tenåringer tør ikke innrømme sine svakheter overfor hverandre, og i stedet kommer de med med fleip og slengbemerkninger. Dette kan også få ulike følger! Hvor har så tenåringene lært at det skal være slik? Det ligger kanskje i den voksne kulturen, der vellykkethetskravet er så stort at det nesten drukner det menneskelige?
Bare se på arbeidsplassene rundt omkring! Vi stresser oss selv for stadig større økonomisk vekst- og arbeidskraft, som om det gjaldt å løpe med hundremetersfart mot våre egne graver.

Kravet til stadig bedre karakterer- og prestasjoner gjør det samme. De som ligger på etterskudd i denne kampen, overlater vi til sosionomer, psykiatere og andre profesjonelle medmennesker.
Og enda undrer noen seg over at sjølmord blir stadig mer vanlig blant unge mennesker! Finnes det ikke nok kunnskap om følelser og medmenneskelighet?

Vi ser også dette blant pensjonistene. Arbeidet var alt de hadde å vise til her i livet, som kunne bevise at de var noe de og! Nå sitter mange der og ser livet passere forbi. Alt skjer så fort. Mange skjønner ikke utviklingen! Hvordan skal dette bli om 100år, hvis denne modningen skjer så fort, og det er like lite kommunikasjon som nå?

Skal vi overleve følelsesmessig i denne «utviklingstida», må vi gjøre noe. Stikkordene er KOMMUNIKASJON! OG FORSTÅELSE! Vi må bry oss om hverandre, vi må våge å åpne oss, våge å bli såra og skuffa, og å gi uttrykk for det.

Kjære leser- og medmenneske: Du er verdifull, ingen er som deg, og ingen kan erstatte deg. Du har noe verdifullt inni deg som ingen andre har. Kom ut, kom fram, la kjærlighetsløse dager bli til varme dager, om det skulle innebære sorger såvel som gleder. Du betyr noe for noen, slik som noen betyr noe for deg! Tørr å vise deg!! Du er noe helt unikt!
HA EN SÅ GOD JUL SOM MULIG, OG BESTE ØNSKER FOR DET NYE ÅRET!

Kjerstin Kjeverud

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s