Vi vet for lite om psykiske sykdommer

Bidragsyter: zhayena

Jeg synes det er bra at Victoria dro i gang psykisk-bloggen her i høst. Jeg synes det er bra at vi har mennesker som Virrvarr, Delirium og Sigrun som forteller så vi kan vite og forstå mer.

Jeg synes faktisk det er rett og slett skummelt at psykiske sykdommer skal hysjes ned og viskes om, og alt vi får vite er om de mest ekstreme, de som lager overskrifter i avisene.

Men de fleste som sliter når aldri avisene. De lever rundt oss og hvisker eller blir hvisket om hvis noen spør. Hva som feiler dem er nærmest hemmelig.

Jeg har hatt en høst hvor jeg ikke har ant hva som har vært galt. Jeg har hatt svimmelhetsanfall, og også vært ekstremt stresset og anspent. Så stresset at kroppen min bare ikke ville mer; jeg har vært fysisk sjuk halve høsten og ikke helt forstått hvorfor.

Når lege nr. 3 jeg har snakket med denne høsten ymtet utpå at jeg hadde angst, så protesterte jeg innvending og tenkte at “Jammen, jeg er jo bare litt bekymret og litt nervøs av meg”.

Jeg fikk en ordentlig aha-opplevelse når jeg leste “Ein laurdag i desember“; jeg kunne ha skrevet denne teksten selv. Jeg har holdt på sånn i årevis.

Jeg har bare godtatt at jeg er sånn, og samtidig fortrengt den lille stemmen som sa noe om “Jammen, du likte jo å.. Før var det jo ikke et problem å.. Du bruker jo ikke å bry deg om.. (osv.)”

Sånn i ettertid tenker jeg at hvis jeg hadde funnet en kul i brystet så hadde jeg forstått hva dette var for noe. Fordi vi vet at kuler i brystet ikke er å spøke med; det er ingen som hvisker om det uten å gi noen nærmere forklaring.

Men i stedet sitter jeg med en hjerne som enten skiller ut stoffer til dårlige tider, eller ikke skiller dem ut i det hele tatt. Og det påvirker hvordan jeg tenker, føler og (til tider) reagerer.

Fordi det skal være så hemmelig å ha en sånn hjerne, så vet jeg for lite, jeg vet ikke helt hva jeg står ovenfor. Jeg visste ikke hvor dårlig jeg egentlig var.

Og jeg aner ikke hvor mange andre som går rundt og ikke forstår at de er syke eller eventuelt fortrenger den lille stemmen som sier at det er noe som ikke stemmer. Ingen av oss vil være noen som avisene skriver om eller den de andre hvisker om.

For vi vet altfor lite.

Advertisements

8 responses to “Vi vet for lite om psykiske sykdommer

  1. Vet egentlig fagfeltene psykiatri og psykologi selv noe mer om vår psyke?

    Det er på tide med noe helt nytt i forståelsen av vår psyke.

  2. Litt mer vet de vel, f.eks. at man har en kjemisk ubalanse i hjernen.

    Men som sagt, jeg vet ikke så mye om dette, desverre.

  3. kjære deg zhayena.

    kjemisk ubalanse i hjernen er bare tull. hjernen er verdens beste apotek den gir perfekt dose av alt vi trenger..

    det er når psykofarmaka blir dosert i store mengder at det blir kjemisk ubalanse i hjernen.

    Det er ingen som noen gang har fått målt kjemisk ubalanse i hjernen,for det er ingen slike instrumenter som kan måle det.

    dette er lagd av legemiddelindustrien slik at de kan få solgt sine farlige medisiner..

  4. Også små doser psykiatrisk medisin kan redusere vår livskvalitet betydelig.

  5. Men for noen hjelper det jo også. Det er ikke enten-eller her heller. Jeg tror nok mange står på medisiner uten å ha nytte av dem og at det følges for dårlig opp, og min mening er at en del behandlere burde være mye mindre skråsikre i sin påstand av medisiners effekt. Men, å si at all bruk av medisiner er et onde, det blir like skråsikkert uten grunn i den andre enden av skalaen.

  6. Noen har nytte av psykiatrisk medisin, mens andre får sin livskvalitet betydelig redusert som følge av slikt.

    Legene må bli mye flinkere til å se de negative effektene av psykiatrisk medisin, og de må bli mye flinkere til å fjerne medisin av slike årsaker.

  7. Nå har ingen piller jeg fått denne høsten virket på, – anti-depressivene jeg fikk nå gjorde meg faktisk verre. Men jeg leste mye om dem før jeg tok dem og så at de faktisk har hjulpet mange.

    Så jeg bare registrerer at disse ikke funket på meg, og da må er det noe annet som trigger.

    Og det må jo være en slags ubalanse et sted da man har reaksjonsmønstre som om man hadde møtt i en sinna bjørn i skogen når man skal gjøre noe så normalt som å gå i butikken og handle. Og det sier meg at hjernen min ikke skiller ut de riktige stoffene i forhold til situasjonen.

  8. Jeg ønsker bare å legge til at når jeg trappet ned på pillene så ble det faktisk bra; legen mente at jeg kanskje hadde tatt for høy dose, så jeg skal holde meg på den dosen jeg er nå en måneds tid og se hva som skjer.

    Men det skal jeg si, og det sa jeg til legen også at jeg vil ikke gå på piller resten av livet med mindre det ikke finnes noe alternativer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s