Sårbare barn og barnehage

Bidragsyter: Sigrun

Journalist og forfatter Simen Tveitereid har hatt innlegg om barnehager i Dagbladet, der han skriver:

– Flere amerikanske undersøkelser har vist at i barnehagen går barnas kortisol-kurve gjennom dagen motsatt vei av den naturlige: Nivåene er høyere om ettermiddagen enn om morgenen. Først og fremst for barn under tre år, og i sterkest grad for barn som er sosialt usikre, sjenerte eller aggressive.

Tveitereid utgir også bok. Han møter motbør.

Jeg kan overhodet ikke forestille meg at det ideelle for en ettåring er å gå i barnehage. Det snakkes mye om kvalitet på barnehagen. Men et godt pedagogisk tilbud er antakelig ikke det viktigste barn trenger. Professor Thomas Chr. Wyller spurte i en kronikk i Aftenposten:

– Kan regelmessig opphold i heldags barnehage bent frem være skadelig for småbarn? Eventuelt på hvilke felter av deres personlighet? Kanskje de lærer både språk og omgang med andre, men svekkes emosjonelt? I evnen til empati, toleranse, medkjensle, tillit? Fagfolk har forlengst ikke bare påpekt problemet, men ment å kunne påvise en serie negative senvirkninger. En gedigen amerikansk undersøkelse viser at barn under 3 år med over 20 timers barnehage pr. uke blir mer utrygge, mer ukontrollerte og mer aggressive enn de som er der under 20 timer.

Små barns grunnbehov er aldri stilt øverst på noen dagsorden, sier professor Wyller.

For noen barn vil barnehage aldri være bra, selv om de er tre, fire eller fem år. Det snakkes det selvsagt aldri om. Man generaliserer og omtaler nesten utelukkende barn som én kategori, i stedet for å ta hensyn til at enkeltbarn kan ha svært forskjellige forutsetninger og behov. Unntaket er muligens kategorien minoritetsbarn, som trenger å lære det norske språket.

For utrygge og sårbare barn kan påtvungen samhandling med mange andre barn i barnehagen bli et mareritt. Et engstelig barn kan oppleve ethvert nytt sted og hver ny person som noe utrygt.

Paradoksalt nok kan et reelt sett utrygt hjem oppleves som tryggere, fordi det i alle fall representerer noe kjent for barnet.

Utrygge barn kan mangle evnen til å stole på voksne og dermed knytte seg til andre mennesker. Framfor å være ett av mange barn i en barnehage med flere voksne og mange barn å forholde seg til, burde disse barna få muligheten til å knytte seg til én voksen, for i alle fall et stykke på vei å få en foreldreerstatning. 

 

Kommentarer på min egen blogg.

Se også: Hjorthens bloggpost.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s