Elektronisk journal en utfordring

Bidragsyter: Sigrun

– Hvordan vil du at datasikkerheten rundt deg skal ivaretas hvis det er du som får en psykisk lidelse, eller ble utsatt for et traume og får behov for psykisk helse­hjelp? Hvem vil du skal lese dine fortrolige samtaler med din terapeut?

Dette spør Målfrid Frahm-Jensen om i kronikken Pasientjournalen – en åpen bok? Hun har selv erfaringer som pasient i psykiatrien.

– Tillit er viktig innen psykisk helsefeltet. Tilliten må ikke ødelegges ved et tastetrykk, sier hun.

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utrede enklere tilgang til elektroniske pasientjournaler og vurdere lovendringer i den forbindelse. Direktoratet maner til forsiktighet.

Helsedirektoratet anbefaler i sin Utredning om Enkel og trygg tilgjengelighet til pasientopplysninger i elektronisk pasientjournal ved ytelse av helsehjelp (EPJ) – vurdering av lovendringer at man skynder seg langsomt når det gjelder å åpne for direkte tilgang til pasientjournaler på tvers av virksomheter.

Dette skyldes blant annet at det gjennom tilsyn er dokumentert at sykehusene internt har mangelfull tilgangsstyring.

– Når sykehusene ikke en gang klarer å holde tett i eget hus, er det da lurt å la sykehusene få tilgang til hverandres journalsystemer? har også Datatilsynet spurt.

Hvert år gjør helsepersonell millioner av oppslag i pasientjournalene ved sykehusene. Alle oppslag loggføres automatisk. Det store antallet oppslag, små kontrollressurser og svake kontrollrutiner gjør imidlertid at ansatte som kikker i pasientjournaler uten å ha tjenestelige behov, har lav risiko for å bli avslørt.

Både Helsedirektoratet og Datatilsynet har påpekt at etterfølgende kontroll, som logger, ikke gir tilstrekkelig sikring.

Nesten ni av ti ansatte i helsevesenet mener det er utbredt blant kolleger å se i pasientjournalene ut over det som er nødvendig for behandlingen.

Blant helsepersonell som selv blir pasienter, er det flere som, av frykt for at kolleger skal snoke i journalen deres, ber om at deres behandler ikke journalfører opplysninger.

– Vi vet at flere og flere etter hvert vil begynne å holde intime opplysninger tilbake av frykt for at uvedkommende kan komme til å få tilgang til deres journal. Dette er uttrykk for et helsevesen på randen av etisk konkurs, skrev lederen i Dagens Medisin i fjor.

Ifølge Helsedirektoratets utredning skyldes noe av problemet med sviktende beskyttelse av taushetsbelagt informasjon mangelfull kunnskap om hva taushetsplikt etter helselovgivningen betyr og innebærer.

– Mange ser ut til å tro at taushetsbelagt informasjon kan utveksles fritt med andre som har taushetsplikt (uavhengig av behov), som om det fantes noe som litt enkelt kan kalles «taushetspliktklubber». Dette synes å være en inngrodd og utbredt misforståelse. Den mangelfulle kunnskapen om taushetsplikten kan skyldes flere forhold, blant annet utilstrekkelig undervisning og opplæring i helselovgivningen, skriver direktoratet.

Advertisements

5 responses to “Elektronisk journal en utfordring

  1. Problemet slik jeg ser det i denne sammenhengen, er at samtidig som mange mener at elektroniske journaler er et onde – så vil de gjerne at helsepersonell skal ha oversikt over hva de har sagt i tidligere samtaler med leger.

    Mange brukere mener jo at det å måtte fortelle historien sin gang på gang er negativt. Det samme med at nye avdelinger etc. kanskje ikke har oversikt over hvilke medisiner som funker og ikke.

    Jeg tror den opplevde nytten av dette er veldig individuell. Jeg ser ikke på dette som ensidig negativt i alle fall.

  2. Og da tenker jeg selvsagt på selve den elektroniske journalføringen. Brudd på taushetsplikt og grafsing i journaler man ikke trenger å lese – det er alltid negativt.

  3. Hvis pasientene selv fikk velge, var det jo greit.
    Jeg har f.eks. en sykdom (somatisk) som jeg tar medisin for hver dag. Men av den grunn trenger ikke helsevesenet å vite hva jeg har sagt i en terapi. Her er det viktig å ikke glemme menneskerettighetene, synes jeg.

    Jeg er enig med Datatilsynet, som mener pasientene bør bære med seg sine egne pasientopplysninger, lagret på smartkort.
    http://www.helserevyen.no/index2.asp?newsid=5135

  4. Det hørtes lurt ut, synes jeg. Eventuelt med kopi av kortet til pårørende ved pasientens samtykke?

    Victoria

  5. Og så har vi NAV, som en blogger som selv arbeider i helsevesenet (med psykiske lidelser), er sterkt kritisk til:

    http://www.vedal.net/blogg/?p=1302#comment-7604

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s