Si

Bidragsyter: Ennah

Hvorfor er behovet for å kutte opp huden så sterkt hos meg, hva får meg til å ville ha arr og sår på kroppen. Hvorfor har jeg et ønske om å fylle alle områder med dype, rosa, hvite arr? Hva med dette gir meg glede. Hvorfor vil jeg merke kroppen på denne måten, for andre er det kvalmende, sjokkerende og blir sett på som direkte avskylig med disse merkene.  Tankegangen min er så annerledes enn andres. Hvorfor ser ikke jeg det stygge og forferdelige med det. Hvorfor misunner jeg andres merker og ser opp til de med mange. ”Se så flink hun har vært”. ”Se så vondt hun har det”.  ”Sånn vil jeg være”. Hvorfor har jeg dette groteske og barnslige ønsket om å være sykest. Hva får meg til å ha dette behovet. Hva får meg til å frykte det å bli frisk, jeg vokter og passer på det syke og uvanlige. Koser med følelsen av galskap, og søker etter mer. Jeg vil ha mer av det vonde, mer, mer, mer. Se meg, men ikke se meg. Bry deg, men ikke for mye. Syns synd på meg, men ikke så jeg ser det. Pass på meg, la meg være liten, vær snill mot meg. Skjønn deg på meg, Se på meg at jeg har det vondt. Gi meg mer, jeg tar det du sier jeg skal ta.

Me

Bidragsyter: Ennah

Hun vandret alene i den varme mai ettermiddagen. Hvor enn hun så var det grupperinger av venner og kjærestepar som grillet og drakk. Samtalene boblet av glede og våryrhet. Ansiktene var fulle av smil og latter. Men hun var alene, studerte alle rundt seg, tristheten kjentes i magen. Hun var alene, så fryktelig alene, ensomheten var vond. Det er mye prat om vinterdepresjoner, og hvordan mennesker lider seg gjennom den lange, norske mørketiden. Men for henne var denne våren verre enn noen vinter noen gang hadde vært. Den ensomheten hun følte når alle var ute, lykkelige og sammen med menneskene som sto de nære var ubegripelig vond. Dagene ble lenger og kveldene lysere. Alltid var det noen som lo, alltid var det noen som hygget seg. I lyset kunne hun ikke gjemme seg, i lyset kunne alle se.

Snart Verdensdagen for psykisk helse

Temabloggen ~Psykisk~ ble opprettet for ett år siden, rett før Verdensdagen for psykisk helse. Denne dagen markeres verden rundt hvert år den 10. oktober. I fjor ble vi overveldet av alle innleggene som kom inn til bloggen, engasjementet var stort og det takker vi dere for!

Nå håper vi dere blir med en gang til!

Vi sakser fra Mental Helse som er koordinator for arrangementene:

Årets tema – livets overgangsfaser – setter noe av livets mest vanlige og vanskelig tema på dagsorden: nemlig at livet bringer med seg opp- og nedturer.

Overgangsfaser er en naturlig del av livet og de fører til vekst og endring, men kan også by på usikkerhet og smerte.

Forskning viser at psykiske helseproblemer ofte henger sammen med overgangsfasene i livet som for eksempel ungdomstid, samlivsbrudd, gjeldsproblemer og arbeidsledighet.  Hvordan skal vi ta vare på den psykiske helsen midt oppi flytting, foreldreskap, samlivsbrudd eller i en hektisk hverdag?

Til tross for overgangsfasenes dominerende betydning i våre liv, og for den betydningen de har for vår psykiske helse, har vi en forbausende lav bevissthet om overgangsfasene.

Dersom vi styrker vår bevissthet om overgangsfasenes betydning, så styrker vi vår psykiske helse. Da blir det lettere for hver enkelt av oss å mestre overgangene i våre egne liv, og ikke minst kan vi være bedre støttespillere for de menneskene rundt oss som sliter.

Bli med på landets største dugnad for psykisk helse! Støtt opp om årets tema og Verdensdagen for psykisk helse i 2009.

Se presentasjon av årets tema fra dialogkonferansene (powerpoint)

Se verktøykassa for flere tips til hvordan du kan markere Verdensdagen i din kommune.

Budskap 2009:

- Endringer og overganger er en naturlig del av livet

- Noen endringer er vanskelige og overgangsfaser er   risikoperioder for mentale helseproblemer

- Overgangsfaser er forbigående

- De fleste som får psykiske problemer blir bra igjen

- Det finnes god hjelp hvis problemene ikke går over av seg selv.

**************************************************************************************

Nå håper vi på en ny bloggdugnad omkring temaet psykisk helse. Du kan sende inn innlegg som handler om psykisk helse til vår mail: psykisk@yahoo.no – eller du kan legge igjen en kommentar her på bloggen. Vi publiserer både nytt og gammelt, vil du skrive noe nytt er det flott, men vi legger gjerne ut gamle tekster du tidligere har publisert, for eksempel på egen blogg, også.

Vi gleder oss

Moral/etikk-forestillingen

Bidragsyter: Inger

Moral/etikk-forestillingen bygger på en illusjon. Denne erkjennelsen utgjorde forskjellen mellom den nevrotiske og den sunne tilpasningsformen for meg.

Hvorfor?

Uten troen på moral/etikk-forestillingen gir  den nevrotiske tilpasningsformen ingen nødløsninger. Når det å bekjempe selvet og naturen og la seg formes og styres utenfra ikke lenger kan roses som moral og etikk, gir dette ingen form for selvfølelse, intet håp om å bli verdig til fellesskap ogingen drømmer om stor erstatning en gang i fremtiden. Ingen selger friheten for knapper og glansbilder.

TPH har ny nettside

Tidsskrift for psykisk helsearbeid har fått egen nettside. Den finner du på

http://www.psykiskhelsearbeid.net/

Her vil det både ligge informasjon om de ulike utgavene, hvordan du kan bidra,  kommende arrangementer og aktuelt fagstoff. Tidsskriftet retter seg både mot brukere, fagfolk, pårørende og studenter.

Siden er under utvikling og vil være klar i løpet av kort tid, men alle er velkomne til å se nå

Velkommen til fagforum på Grand Hotel 11. juni

Tidsskrift for psykisk helsearbeid

inviterer til fagforum på Grand Hotel

torsdag 11. juni fra klokken 17:30-21:30

Møtesal: Gerhardsen

Bildet er fra hotellets hjemmeside

Mer konkret beskjed om program kommer om noen få dager, men allerede nå er det vel verdt å merke seg kvelden. Inngang koster kun kroner 100,- og det er ingen påmeldingsfrist.

I utgangspunktet har vi plass til 70 stykker.

Temaer:

• Vi lanserer nummer 2-2009. Temaet for dette nummeret er Psykisk helse og eldre, et spennende og underkommunisert tema innen psykisk helsefeltet.
• Tidsskrift for psykisk helsearbeid lanserer egen blogg – nå blir det endelig mulig å ha skikkelige debatter! Siden vi kun har fire utgivelser per år blir det tungvint å diskutere artikler og faglige temaer. I en digital hverdag hvor sosiale medier brer om seg, kan vi ikke lenger være sinker. Vi snakker om blogg, twitter og hvordan man kan snakke om psykisk helse på nettet.
• Det vil bli avholdt en panelsamtale, deltakere vil bli presentert når dette er klart.

Vi håper på å se så mange som mulig på Grand Hotel den 11. juni!

Bruk gjerne kommentarfeltet for å komme med innspill til kveldens program.

Schizofreni og bedring

Bidragsyter: Victoria

I Morgenbladet torsdag 30. april skrev Anders Gaasland, fast spaltist i avisen, om schizofreni. Tittelen han hadde valgt var ”Aldri seg selv igjen” og i teksten forteller han at minst tre av fire med schizofreni har et kronisk sykdomsforløp.

28. april, altså to dager før jeg leste Gaaslands tekst, var jeg i Kristiansand. Universitetet i Agder og Tidsskrift for psykisk helsearbeid arrangerte seminar med den fransk-svenske professoren Alain Topor. Topor er autorisert psykolog, dr.phil. og sjef for FoU-enheten ved SPO Psykiatrin Södra i Stockholm lens landsting. Videre er han forskningssjef ved Institutionen för sosialt arbete ved Stockholms universitet. Topor har skrevet flere fagbøker, artikler og endatil sittet i redaktørstolen. Alain Topor er – kort fortalt – ingen hvemsomhelst.

RØYKEROM

Bidragsyter: Jonathan

“Anne Abrahamsen” sitter ovenfor meg og røyker på en sigarett. Hun kikker på meg innimellom trekkene og av og til møtes blikkene våre. Det er helt stille. Jeg hører lyden av tresko fra gangen utenfor døren. Rolige skritt. Blikket mitt begynner å vandre, men jeg er ikke nervøs, til det er jeg for apatisk. Utenfor er det mørkt, så jeg ser bare speilbildet av meg selv i vinduet. Veggene er av betong og enkelte steder har hvitmalingen begynt å flasse av. Regnet trommer mot vinduet i takt med vindkastene. Hun sitter i en slitt sofa.

BREV TIL EN PSYKIATER

Bidragsyter: Jonathan

La oss si at jeg var “gal”, at jeg var skikkelig, alvorlig paranoid, tror du da at jeg hadde fortalt noen om mine innviklede konspirasjonsteorier? At jeg hadde stolt på at mine beste venner ikke var på fiendens side i konspirasjonen? Tror du at du ville ha vært istand til å hjelpe meg, eller kan det tenkes at dine velmenende forsøk på å komme nærmere innpå meg bare ville ha bekreftet mine mistanker om din deltakelse i konspirasjonen mot meg? Og hvis jeg var så “gal” som dette, tror du da at det å si slike ting som jeg nå har sagt ville vært noe jeg hadde sagt for å gi deg et hint om at jeg hadde gjennomskuet din deltakelse i konspirasjonen, eller tror du det ville vært et kodet eller skjult rop om hjelp?

Om sletting av kommentarer

Det er nok ikke så ofte vi vil føle kallet om å slette kommentarer på psykisk-bloggen. Men, det har hendt. De gangene det har skjedd, har det vært av to ulike grunner:

• Den ene kommentaren var å anse som direkte sjikane mot forfatteren av bloggposten som var kommentert
• Den andre kommentaren var skrevet på en slik måte at barna det var snakk om greit kunne identifiseres.

Men! Foreløpig er det kun to tilfeller, og det er 700 kommentarer her på bloggen. Dersom vi mot formodning skulle oppleve å ha gode grunner til å slette kommentarer, vil den som har skrevet kommentaren få vite om dette.