Bidragsyter: Sigrun
Kristin Kirkemo beskriver hvordan fengslet ydmyker henne ved at hun må kle seg helt naken hver gang hun skal treffe sønnen sin. Alle ville følt det som et overgrep, sier hun. Det er overgrep, sier jeg. Ikke tar de hensyn til om den innsatte har opplevd seksuelle overgrep tidligere, heller.
En kvinne som gjennom ti år ble utsatt for incest som barn, drepte overgriperen som voksen. Dagbladet skrev, i forbindelse med at det ble laget en dokumentarfilm om henne, at en av de hjerteskjærende scenene i filmen er da hun ankommer fengslet og må kle av seg før hun blir vist til cella.
Regissøren påpeker at dette viser at overgrepene bare fortsetter.
Etter at jeg leste Dagbladet den gangen, skrev jeg til politikere og ringte et fengsel. Politikerne ville visst ikke skjønne. Den ansatte i fengslet bare bekreftet det jeg sa, og ble mektig irritert på meg fordi jeg ville problematisere dette.
Å måtte kle av seg for andre er et fryktelig overgrep for den som har en incestbakgrunn. Hvordan kan staten finne på å påføre incestutsatte nye traumer?
Også i psykiatrien begås det overgrep mot incestutsatte, slik som dette:
Jeg husker at de dro ned buksa mi og satte sprøyte i skinka mi mens jeg var reimlagt.
Jeg har fått vite etterpå at det ikke er nødvendig å trekke ned buksa for å sette sprøyten i skinka. Den kunne like godt blitt satt i armen. Hvorfor gjorde de ikke det da når de visste at jeg er incestutsatt?
Jeg finner bare ett ord: Skammelig.
22 svar so far ↓
Freebird // mai 29, 2009 kl. 2:13 pm
Norske fengsler flyter over av narkotika.Mange kommer ut med rusproblemer og narkotikagjeld.Skjønner godt at det føles som et overgrep for noen å bli undersøkt i kroppens hulrom.Men hvis de hadde fått unntak ville konsekvensene blitt at de smuglet inn dop enten for seg selv eller andre.Og de ville blitt tvunget til det av medfanger.
Sigrun // mai 29, 2009 kl. 3:19 pm
Freebird: Det fins narkotikahunder. Man burde heller bruke dem, også på besøkende ved mistanke (i dag er ikke det lov).
Uansett er det vel tvilsomt om en mor som skal treffe et lite barn, driver med narkotikasmugling.
zildete // mai 29, 2009 kl. 5:13 pm
Siden Kirkemo blir kroppsvisitert FØR møtene med sønnen, fryktes det altså at Kirkemo smugler et eller annet UT av fengselet gjennom sønnen…Penger, dop?
KA // mai 29, 2009 kl. 5:26 pm
Til Sigrun
I bolivia sitter en mor som drev med narkosmugling sammen med sitt lile barn- barn ser ikke ut tilå være noen hindring dessverre-heller kamuflasje.
Sigrun // mai 29, 2009 kl. 5:32 pm
zildete: Jeg tror at dette også handler om å bevisst straffe ved å ydmyke. Og noen “bedre” måte å ydmyke på, fins ikke.
zildete // mai 29, 2009 kl. 5:56 pm
Hei Sigrun, njaei, her foreligger det nok en ordre “ovenfra”, basert på en eller annen “skjellig grunn”, jeg kan vanskelig tenke meg at det er rutine å kroppsvisitere fangene FØR besøk. Eller at det gjøres bevisst av fengselspersonalet for å ydmyke fangen. Nei, jeg er ikke naiv..
Sigrun // mai 29, 2009 kl. 6:06 pm
zildete: Jo, jeg mener det er rutine å kroppsvisitere innsatte før besøk. At det inngår et ønske om å ydmyke, er jeg sikker på. Velferdssamfunnets historie gjennom 1900-tallet viser det om og om igjen, tross “rasjonelle” argumenter for f-skapen. I dag skjer det i fengsel, psykiatrien, barnevernsinstitusjoner, sosialtjenesten.
zildete // mai 29, 2009 kl. 6:19 pm
Hmm, om det er rutine, lurer jeg på hvorfor? På sosialkontoret har jeg personlig erfaring med å bli (bevisst) ydmyket, saksbehandler ble forøvrig “omplasert” etterpå. Jeg hadde med meg båndopptaker….Dog, jeg slapp å bli kroppsvisitert..;) Men jeg tviler på at dette er “villet” politikk fra myndigheter, visse yrker tiltrekker seg overgripere og maktmennesker.
Sigrun // mai 29, 2009 kl. 6:36 pm
zildete: Overgrep og ydmykelser må ikke nødvendigvis forstås på individnivå.
4Tarrajaidd // mai 29, 2009 kl. 7:33 pm
I norske fengsel er det mye narkotika. Sant nok. Det jeg lurer på er: Hvordan kommer dopet inn i fengslene hvis fangene blir visitert så pinlig nøye som Kirkemo beskriver? Jo det må være via noen som ikke blir visitert. Vaktene kanskje?
Espen // mai 29, 2009 kl. 10:54 pm
Jeg antar grunnen til visitering før besøk er for å beskytte besøkende. HUSK hun sitter på maks sikkerhets fengsel for overlagt drap. Etter hva jeg vet kan ikke narkotikahunder lukte stikkvåpen. Jeg har ingen sympati for morderen her.
Ingen blir i norge lagt i reimer med mindre dem er ute av kontroll. Grunnen til at bloggskriver mener psykiatrien driver med ydmyking er nok for å dekke over at hun var helt rabiat, og helsepersonell så det som sikrest å stikke sprøyten i låret. Det er tross alt lettere å bevege armene, og dermed enten skade seg selv og/eller utsette helsepersonel for smittefaren med sprøyten.
Jeg må understreke at jeg ikke mener bloggskriver på noen måte er “skyldig” i hva som skjedde. Psykiske problem blandt mennesker er ett kjent faktum, og noe det forsøkes hver dag å hjelpe personer med.
Det kan skje hvem som hels, også meg. Men la oss ikke glemme at det er viktig å ta vare på både den syke og helsepersonellets helse.
Sigrun // mai 29, 2009 kl. 11:42 pm
Espen: Det er da ikke “bloggskriver”, altså meg, som fikk denne sprøyta! Det som er i kursiv, er hentet fra en bok om menneskerettigheter og psykiatri av juristen Gro Gillestad Thune, som kom ut i fjor. Hvis du hadde giddet å klikke på linken, så hadde du sett det. Jeg har aldri vært utsatt for psykiatrisk tvang selv, heldigvis.
Espen // mai 31, 2009 kl. 2:29 pm
Jeg beklager, så ikke at det var i kursiv. Neste gang kan det være en ide å legge til “Hentet fra boken Overgrep” så skjer det ikke igjen.
Jeg leste hele bloggen din, og du kan ikke forvente at alle følger alle linkene. Linker skal i hovedsak brukes for å underbygg, eller evt. gi dypere informasjon for dem som ønsker det.
Hvis du ser på bloggen du skrev som du linker til så har du brukt linker mye bedre der.
Det jeg sa mener jeg, om det er deg eller noen andre som har blitt utsatt for hva dem mener er et overgrep. Jeg lurer egentlig på hva dine synspunkter i forhold til svaret mitt er.
Sigrun // mai 31, 2009 kl. 6:04 pm
Espen: Jeg er for frivillig hjelp til mennesker som lider psykisk, ikke frihetsberøvelser og traumatisering.
Espen // juni 4, 2009 kl. 1:53 pm
Skulle ønske det ble lagd en dokumentar fra akutt-psykiatrien.
Det du sier er helt latterlig. Alvorlig syke vil ofte ikke ha hjelp. Hva med dem? Skal man vente til det blir begått en kriminell handling og da dømme dem på lik linje med andre?
Sigrun // juni 4, 2009 kl. 6:06 pm
Espen: Du setter likhetstegn mellom “alvorlig syke” og kriminalitet!
Og vedr. “vil ikke ha hjelp”:
I rapporten som i dag ble overlevert HOD, står det:
“Det fremholdes at begrepet [”manglende sykdomsinnsikt”] fremstår uklart, subjektivt og svært skjønnsmessig. Det vises til at bruken av begrepet ”manglende sykdomsinnsikt” ofte fører til en sirkelargumentasjon hvor vedkommende anses å ikke ha innsikt dersom han eller hun motsetter seg en bestemt behandling, og anses å motsette seg denne behandlingen fordi han eller hun mangler innsikt.
Å bli stemplet med ”manglende innsikt” oppleves å bli satt i en alvorlig avmaktsposisjon hvor vedkommendes troverdighet, meninger og egne forklaringsmodeller undergraves. Det er en form for ugyldiggjøring av den enkeltes kompetanse.
Det er også anført at begrepet ”manglende innsikt” er problematisk i forhold til retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet i EMK art. 9 og SP art. 18. Retten til å ha tankefrihet er absolutt. EMD har slått fast at EMK art. 9 forhindrer staten i å vurdere om noens personlige tro eller dens uttrykksformer er legitime. Det fremholdes at retten til tanke-, samvittighets og religionsfrihet innebærer også retten til selvfortolkning, retten til å definere seg selv og sitt liv, og retten til å beholde sin egen overbevisning uten begrensing og inngrep fra offentlig myndighet. Denne retten utfordres ved psykiatrisk diagnostikk og fortolkning mot pasientens vilje, og det anses svært problematisk at pasienters tanker, meninger og protester utdefineres som ”manglende (sykdoms)innsikt”, ”vrangforestillinger” eller ”realitetsbrist”. Det vises også til at pasienter også tvinges til å forandre sine tanker og meninger, til å vise såkalt ”sykdomsinnsikt” i tråd med fagpersonalets forståelse av vedkommendes lidelse.
På denne bakgrunn er det påpekt et behov for å ta et oppgjør med begrepet ”manglende sykdomsinnsikt” for på den måten å få gjort noe med dagens tvangssituasjon. Å utdefinere pasientens tanker og meninger som ”manglende innsikt” anses undertrykkende, hindrer likeverdig dialog og medvirkning, krenker menneskeverdet og åpner for overgrep.”
Espen // juni 4, 2009 kl. 9:25 pm
Espen: Du setter likhetstegn mellom “alvorlig syke” og kriminalitet!
Selvsagt gjør jeg det, men det er store forskjeller i å bli forsøkt hjulpet og fengslet. Alle ønsker å finne en kur mot alvorlige mental lidelser. Dessverre har vi ingen enda og da må det gjøres tiltak for å sikre allmennhetens og helesepersonells sikkerhet. Det er akkurat som om du ikke innser at personer med sinnslidelser kan drepe selg selv og/eller andre for fote.
Du ønsker å gjøre en stor sak ut av at menneskerettighetene sier “bla, bla, bla” (provosert?
Du innser vel også at man ikke blir lagt inn til akutt-psykriatri for å tenke fritt, eller yttre sine meninger?
menneskerettighetene fortstetter;
… shall be subject only to such limitations as are prescribed by law and are necessary in a democratic society in the interests of public safety, for the protection of public order, health or morals, or for the protection of the rights and freedoms of others.
Du er klar over hvor farlige vrangforestillinger og realitetsbrister kan være?
Sigrun // juni 4, 2009 kl. 9:40 pm
Espen: Dine forestillinger er i alle fall vrange, siden du tror at personer med psykiske lidelser kan drepe for fote.
Titta // juni 4, 2009 kl. 10:02 pm
Bø! (Vart du redd, no, Espen?)
Espen // juni 4, 2009 kl. 11:30 pm
http://www.gd.no/nyheter/article4347896.ece
Det er ikke at jeg er redd, men det finnes mange grader av psykisk syke. Og i enkelte tilfeller KAN det være behov for tvang.
Titta // juni 5, 2009 kl. 9:56 am
Det kan være behov for at en tas ut av situasjonen og blir tatt vare på, ja. Men deretter er det slett ikke nødvendig å påtvinge oss kjemisk behandling, og det er heller ikke nødvendig å behandle oss respektløst og nedlatende – eller til og med direkte fiendtlig.
Det som er farlig, det er å slå ned mennesker kjemisk, stabilisere dem ved hjelp av medikamenter med ubehagelige virkninger, og så sende dem avgårde igjen for at de selv skal ha ansvar for å fortsette å administrere disse medisinene. Dersom de da slutter brått, eller kanskje ikke klarer holde rede på medisineringstidspunktene, kan de både bli forvirrede, agiterte og aggressive. Dette på grunn av ‘rebound’-effekten:
http://en.wikipedia.org/wiki/Rebound_effect
For ikke å havne i en vond sirkel, er det nødvendig med kunnskap, stahet og gode allianser. Ellers blir en stadig innhentet av systemet, og remedikalisert.
At noen kan bli desperate og fortvilede og blindt aggressive av dette, er ikke rart.
Men sjelden og aldri er den opprinnelige sinnslidelsen av en art som truer andre menneskers liv og helse. Blir en derimot truet på livet – noe trusselen om psykiatriske akuttmedisinering oppleves som dersom en har opplevd den én gang – da kan en ville forsvare seg med nebb og klør. Ethvert normalt menneske vil kunne bli aggressivt dersom det blir truet med giftsprøyte.
Titta // juni 5, 2009 kl. 10:00 am
for å presisere til artikkelen du linket: merk at alle disse drapene er begått av mennesker som har vært innlagte, og er blitt medisinerte og sendt ut igjen ’stabiliserte’.
Altså påført farlighet.