En klient er ikke bare en klient

Bidragsyter: Sigrun

Med hjelp av spesialtrente psykologer lærer Actas rådgivere hvordan de skal vinne kundenes fulle tillit, kan man lese på E24.

- Det er ikke tvil om at psykologisk kompetanse kan bidra til å trene selgere. Det forskes mye på hvordan man kan påvirke andre, uten at den påvirkede merker at den blir manipulert, sier psykolog Paul Moxnes.

Han har selv sett hvordan selgere bruker psykologisk kompetanse.

- På fagspråket kalles det nevrolingvistisk programmering, eller NLP. I den kliniske psykologien brukes slike teknikker, uten at pasienten er klar over det. Det går ut på å føre folks tanker, og skape følelser, som går i visse retninger. Men da brukes det i god hensikt. Det er uetisk å overføre dette til salgsvirksomhet, dersom det gjøres utelukkende i vinnings hensikt, mener Moxnes.

Setningene jeg her har uthevet, forarger meg. For historien burde ha lært alle at gode hensikter hos profesjonelle hjelpere slett ikke garanterer at den som skal hjelpes, får det bedre.

Og hva betyr det nå å få det bedre?

Tilfredshet? At man blir mer fornøyd med tingenes tilstand? Skal det være livets mål for presumptivt svake mennesker som man kaller klienter?

For mitt vedkommende vil i alle fall en slik innstilling til dels kunne kollidere med verdiene mine.

På hjemmesiden til Norsk psykiatrisk forening står det:

“I behandlingsøymed har psykiatrien utviklet metoder til å bearbeide menneskers identitet, verdier, følelser, opplevelser og adferd” [uthevelsene er mine].

I en artikkel om psykiatriske diagnoser leser man:

“Den andres [klientens] verbale og non-verbale adferd, inkludert atferd som artikulerer hva som er tilfelle for den diagnostiserte person, betraktes som symptomer, dvs. som tegn på en objektivt foreliggende “forstyrrelse” eller “dysfunksjon”. Det avgjørende er hva som er sant eller falskt for diagnosestilleren … , ikke hva som er sant eller falsk for den diagnostiserte.”

Jeg har opplevd å ikke bli respektert for at (også) jeg har syn på kjønn og klasse og religion (Det er ikke uten grunn at jeg eksplisitt har uttrykt ønske om slik respekt i terapeutisk sammenheng). Selv om man er klient, er man ikke bare klient, men også en voksen borger som har krav på å ha visse verdier i fred – også når de ikke er identiske med hjelpernes verdier.

Det trengs etter mitt syn en bevisstgjøring i hjelpeapparatet omkring respekten for klienters egenverd og egenart, selvbestemmelse, verdighet og integritet, som er nedfelt i psykologenes etiske prinsipper, og tanke-, samvittighets- og religionsfriheten i menneskerettighetene.