Ett kort møte
Bidragsyter: Sokken
- Næmmen! Er det deg! Det var jammen lenge siden! Hvordan har du det?
Hun er hjemme på et kort, etterlengtet besøk, og møter på en kvinnelig bekjent.
-Takk, bare bra!
Damen snakker og snakker. Han begynner å bli utålmodig, kroppsspråket hans forteller henne at det er på tide å gå.
-Det var koselig å se deg igjen, men vi må visst gå.
-Ja, det skal jeg gjøre.
….Når hun snur seg og går, har hun lyst til å kaste seg rundt bena hennes og be henne om å ta henne med seg….
Du beskriver psykisk terror. Den synes ikke for andre enn den som blir utsatt for det.
Ja, jeg gjør det. Og den vises ikke..
Det var en lettelse å lese om dette, i Marie-France Hirigoyens bok “Hvedagens skjulte ondskap”, synes jeg.
Det er godt å få bekreftelse på at en ikke er gal.
Ja, faktisk!
Kjenner meg såå igjen….. Akkurat den følelsen har jeg hatt mange ganger. Endelig klart å komme meg vekk..